Norway

Putin hevder Nato truet Russland og utløste Ukraina-krigen. Nå vil de tirre ham igjen.

Ukraina og Georgia var en «rød linje» for Russlands president Vladimir Putin. Nå lover Nato å stille opp for sine venner i øst.

Flere Nato-allierte opplever russisk «press» mener Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Her var han onsdag på Natos utenriksministermøte i Bucuresti i Romania.

Onsdag tar Natos utenriksministre fatt på andre og siste dag med møter i Romanias hovedstad Bucuresti. På agendaen står samarbeidet med sårbare allierte i øst: Moldova og Georgia, samt Bosnia-Hercegovina på Balkan.

Landene utsettes alle for «press fra Russland», sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg på tirsdag. Det meldte nyhetsbyrået Reuters.

– Vi vil ta grep for å hjelpe dem med å beskytte sin uavhengighet og styrke evnen deres til å beskytte seg selv, sa Stoltenberg.

Nederlands utenriksminister kom onsdag med et lignende budskap i forkant av møtet:

– Samlingen er et signal fra oss om hvor viktig det er å skape stabilitet – ikke bare for Nato-land, men også utenfor, sa Wopke Hoekstra.

Provosert av «åpen dør»

Flere har påpekt symbolikken i at Nato-møtet finner sted i Bucuresti. Det var her Nato-ledere våren 2008 ble enige om handlingsplanen som fikk Putin til å se rødt:

Nato lovet Georgia og Ukraina mulighet for medlemskap en gang i fremtiden. Det var et kompromiss mellom Nato-landene som ønsket å ha Georgia og Ukraina inn i alliansen, og de som ville holde landene utenfor.

Medlemskap for disse to landene er en «rød linje» for Russlands president Vladimir Putin. Noen måneder etter møtet invaderte Russland Georgia for å støtte de to utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia.

Ukrainas bånd til Nato var også én del av Putins begrunnelse for invasjonen tidligere i år.

Men Nato har angivelig ikke latt seg rokke:

– Vi står fast ved forpliktelsen vår til Natos «åpen dør»-strategi, understreket utenriksministrene i en felles uttalelse tirsdag.

– Vi understreker avgjørelsen vi tok på Bucuresti-toppmøtet og alle avgjørelsene som er tatt siden, når det gjelder Georgia og Ukraina.

Mørkla Moldova

Ukrainas naboland Moldova er blitt rammet av de største og mest direkte konsekvensene av Putins krig i Ukraina. Landet har tatt imot nesten 100.000 ukrainske flyktninger, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Russlands massive angrep på strømnettet i Ukraina mørkla også store deler av Moldova i forrige uke.

Nå forbereder innbyggerne seg på enda flere strømbrudd, skriver BBC. Visestatsminister Andrej Spinu mener dette er del av en «hybridkrig» som Russland fører mot landet:

– De vil ikke at Moldova skal gå inn på en vei som leder mot Europa, sa Spinu, ifølge BBC.

Russland har også tusenvis av soldater utstasjonert i regionen Transnistria. Det er en smal landstripe i Øst-Moldova på grensen til Ukraina. Området er offisielt del av Moldova, men har erklært seg som egen stat.

En buss står fast etter et strømbrudd i Chisinau i Moldova. Ukrainas naboland er et av flere som har tatt stor skade av russiske angrep.

Politisk krise i Bosnia-Hercegovina

I motsetning til Georgia og Ukraina er det tatt mer konkrete skritt for å få Bosnia-Hercegovina inn i Nato. Siden 2010 har landet vært del av Natos «Handlingsplan for medlemskap» som skal gjøre landet i stand til å bli Nato-medlem. Det innebærer blant annet at landet må gjennomføre politiske reformer for å styrke demokratiet og forsvaret.

Men Bosnia preges av store splittelser og en langvarig politisk krise. Det er svært store politiske spenninger i landet, og bosniske serbere har lenge kjempet for uavhengighet. Dette er én av årsakene til at landet sliter med å oppfylle kravene om Nato-medlemskap.

Vesten har beskyldt Russland for nøre opp under dette ved å blant annet støtte separatistlederen Milorad Dodik.

– Vi har det beste mulige forholdet til Russland, har Dodik sagt, meldte AP tidligere i høst.

Den bosniske utenriksministeren Bisera Turkovic deltar på Nato-møtet denne uken. Hun har uttrykt bekymring for hvilke planer Putin har for landet, skriver Reuters.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg med Bosnia-Hercegovinas utenriksminister Bisera Turkovic under utenriksministermøtet onsdag.

Forhandler videre med Tyrkia

Også Sverige og Finland har stø kurs mot Nato-medlemskap. Det til tross for at blant annet Nato-landet Tyrkia har stukket kjepper i hjulene på prosessen. Tirsdag møttes de tre landene igjen for nye samtaler.

– Det har vært stor fremgang i prosessen om enighet med Tyrkia om de nordiske landenes Nato-medlemskap, sa Sveriges utenriksminister Tobias Billström onsdag. Det meldte Reuters.

– Vi beveger oss fremover, understreket han.

Under en pressekonferanse onsdag sier Stoltenberg at prosessen med å godkjenne medlemskapene nesten er fullført, melder NTB.

Svensk og finsk Nato-medlemskap er avhengig av godkjennelse fra alle Nato-landene. Tyrkia har imidlertid kommet med en rekke krav, mange rettet mot Sveriges politikk overfor kurdere. Sverige har gått med på å endre terrorloven og har tatt avstand fra kurdiske militser i Syria.


Source link

Related Articles

Check Also
Close
Back to top button