Norway

Om utenlandskabler og forsyningssikkerhet

Kort sagt, onsdag 8. februar.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I et svar til meg i Aftenposten 4. februar skriver høyskolelektor Øystein Sjølie at utenlandskablene for kraft svekket Norges forsyningssikkerhet i året 2022.

Men man bør ta med mer enn fjoråret i en vurdering av forsyningssikkerheten.

Man bør se på årene som ligger foran oss. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, ligger både energi- og effektbalansen i Norge an til å svekkes fremover. Da vil også importbehovet vårt øke.

Sjølie skriver at Statnett i 2022 var bekymret for rasjonering nå til våren. Det stemmer, det samme var vi i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), selv om det aldri var et sannsynlig scenario. Men bekymringen var at Norges muligheter til import gjennom kablene kunne falle bort. Hvis mye annet da gikk galt i tillegg, som at vi fikk en kald og lang vinter, kunne forsyningssikkerheten vår bli presset.

Det gir lite mening å vurdere kabler ut fra enkeltår.

En kabel for kraftutveksling mellom to land er en felles investering til mange milliarder kroner og skal vare i flere tiår. I løpet av de tiårene vil det skje en rekke endringer i begge land, som påvirker flyten på kabelen:

  • Energi- og klimapolitikk vil endres
  • Regjeringer vil komme og gå
  • Ny kraftproduksjon og nytt forbruk vil komme til, annet vil forsvinne
  • Teknologi vil endres
  • Andre kabler vil bygges

Vi blir kort og godt mer eksponert for utviklingen i verden rundt oss. I Norge opplever vi det nå tydelig ved at energiknappheten i Europa også øker strømprisen her. Om noen år kan dette være annerledes, det vet vi ikke.

Vurderingen bak kabler må derfor baseres på om det overordnet er i Norges langsiktige egeninteresse å være noe eksponert mot europeisk energipolitikk, på godt og vondt, mot at vi selv får større eksport- og importmuligheter. Her kan gode folk ha ulike syn. Men en slik langsiktig vurdering bør uansett ikke, slik Sjølie gjør, baseres på et øyeblikksbilde i en ekstremsituasjon eller et selvvalgt enkeltår.

Det Sjølie har rett i, er at jeg burde ha stavet navnet hans riktig. Det er ikke godt nok, og det beklager jeg.


Source link

Related Articles

Back to top button