Lovforslaget sauser sammen begrepene kjønnsidentitet og seksuell orientering. Det reagerer vi på.

Det reagerer vi på.

Genid er et nettverk av nære pårørende og profesjonsutøvere knyttet til barn med kjønnsdysfori. Vi deler Aftenpostens kommentator Andreas Slettholms bekymring vedrørende lovforslaget om forbud mot konverteringsterapi.

Forslaget er langt fra så tydelig som kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) gir inntrykk av i sitt innlegg «Aftenposten maler fanden på veggen om konverteringsterapi».

I Genid reagerer vi sterkt på at lovforslaget ikke skiller mellom kjønnsidentitet og seksuell orientering. Tvert imot sauses begrepene sammen som om de skulle representere det samme fenomenet, noe de ikke gjør.

Identitetskriser i tenårene er vanlig

I lovforslaget blir kjønnsidentitet behandlet som en fast størrelse, på lik linje med seksuell orientering. Noe som lar seg definere én gang for alle, til og med hos små barn. Dette er ikke riktig.

Det riktige er at identiteten vår er i stadig endring og påvirkes av mange ulike faktorer. Det er også faglig og allment kjent at opplevelsene vi har av oss selv, kan basere seg på illusjoner og selvbedrag, og at særlig barn kan tro ganske mye rart.

Ingenting av dette blir nevnt i høringsnotatet. Heller ikke at identitetskriser i tenårene er vanlig, eller at majoriteten av barna vil falle til ro i sitt biologiske kjønn forutsatt at de får gjennomleve en normal pubertet uten behandling av pubertetsblokkere og/eller hormoner.

Nedlatende svar

Med utgangspunkt i denne kunnskapen er det naturlig at foreldre vil være tilbakeholdne med å hoppe på ideen om at barnet kan være «født i feil kropp». Det er også forståelig at samtalene de har, vil være innrettet mot å hjelpe barnet til akseptere og bli trygg i egen kropp.

Det er dette Slettholm problematiserer i Aftenposten. Han løfter frem at lovforslaget kan ramme foreldre som ønsker å være tilbakeholdne med kjønnsskifte for egne barn.

Trettebergstuen avfeier derimot argumentet tvert med å henvise til at høringsnotatet er eksplisitt på at de ikke vil forby at foreldre diskuterer kjønnsskifte med sine barn. Videre presiserer hun at hun gjerne bidrar i en god diskusjon om reell uenighet, men at hun anser denne problemstillingen som å male fanden på veggen.

At en minister i posisjon velger å svare på en slik nedlatende måte, er oppsiktsvekkende. I hvert fall når vi vet at høringsnotatet er langt fra så eksplisitt som hun påstår det er.

Hva som står i notatet

Så la oss se hva som står i notatet: «På den annen side vil situasjoner der foreldre formaner eller råder et barn til å avstå fra å ta pubertetsblokkere og lignende til det har nådd en viss alder og modenhet ikke straffes for overtredelse av et forbud mot konverteringsterapi.»

Merk at notatet kun er eksplisitt på at foreldre ikke vil bli straffet frem til barnet har nådd en viss alder og modenhet. Høringsnotatet sier ikke noe om når barnet har nådd denne modenheten, men de som kjenner norsk helselovgivning, vet at helserettslig myndighetsalder er 16 år.

Med andre ord legger lovforslaget implisitt opp til at foreldre risikerer å bli straffet etter at barnet er 16 år.

Det er i seg selv oppsiktsvekkende når vi vet at hjernen ikke er fullstendig utviklet før etter 20-årsalderen.

Så, Trettebergstuen: Vi er langt fra beroliget når vi leser høringsnotatet. Fanden finnes i selve lovforslaget og trenger ikke males på veggen. Det er også bekymringsfullt at du, som minister, ikke evner å se dette.

Innlegget er skrevet av styret i Genid (genderchallenge.no):

• Marit Johanne Bruset, leder
• Marianne Brattgjerd, nestleder
• Igor Bukanov, styremedlem
• Isabell Dahl, styremedlem