- Amalie Lereng
Si ;D-ansvarlig
Presisering om praktbygg. Dialog mellom livssyn. Kontroll på energiknapphet. Her er dagens kortinnlegg.
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Operaen og Nasjonalmuseet
En presisering til Aftenpostens intervju med meg om «Oslos mest omstridte bygg»: Jeg mener at både Operaen og Nasjonalmuseet vil bli stående som de fremste byggverkene i Oslo fra nyere tid. De er begge av internasjonal klasse. Operaen med oppfinnelsen «den skrånende, offentlige plassen» som gradvis åpenbarer et stort bypanorama. Nasjonalmuseet med verdighet, enestående materialkvaliteter og en glimrende situasjonsforståelse. Museet har forandret Oslo.
Ulf Grønvold, Arkitekturhistoriker
Dialog med hverandre, og ikke om hverandre
«Ikke la det gå ti år før vi diskuterer religioners rolle i voldelige angrep», skriver Ola Svenneby i Aftenposten 27. juni. Vi vil gjøre oppmerksom på at Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har diskutert temaet religion og ekstremisme hyppig i årene som har gått siden 22. juli-angrepet. Vi er fullt klar over at religiøs ekstremisme eksisterer og må snakkes om.
Diskusjonen om likekjønnet kjærlighet har vi ikke arbeidet like mye med, men i kursene vi holder for menigheter og trossamfunn, understreker vi at denne retten står sterkt i Norge. Trossamfunnene skal naturligvis ikke tvinges til å innføre likekjønnet ekteskap. Det de kan gjøre, er å si seg enige med Anne Holt, som skriver i VG: «Du behøver ikke engang like det», men du må respektere andres rett til å leve sine liv fri for diskriminering, vold og trusler.
Tro og livssyn kan være viktige bidrag til å forebygge ekstremisme, inkludert den som rammer skeive. Derfor initierer STL nå en dialog med skeive i tros- og livssynssamfunn, skeive generelt og trossamfunn generelt, slik at vi snakker med hverandre og ikke om hverandre.
Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)
Det holder ikke å skylde på været!
Olje- og energiministeren skylder på Putin og været i sin bekymring over høye strømpriser. Selv om årsakene til høye priser og energiknapphet er sammensatte, er det påfallende at politisk ansvar er fullstendig fraværende i Terje Aaslands analyse i Aftenposten 30. juni.
Rødt er blant dem som har ropt ut om problemene med høye priser og dårlig forsyningssikkerhet. Allerede før krigen i Ukraina varslet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) høye og ustabile priser ut året. Utover våren har statistikken for vannmagasinene vært krystallklar: Nivåene er rekordlave i deler av Sør-Norge.
Likevel driver regjeringen med sin vent-og-se-strategi. Statsråden vil ikke stille strengere krav til minstestanden i magasinene eller regulere eksporten. Dermed fortsetter kraftprodusentene som før. Produsentene eksporterer for fullt når prisene er høye, uten nevneverdig omsorg for forsyningssikkerhet og høstens prisnivå. Selv om de fleste kraftprodusentene er offentlig eide, driver de som kyniske kapitalister på den europeiske børsen.
Norge produserer i utgangspunktet nok kraft til å dekke landets behov i dag. Men skal vi kunne bruke kraften lokalt, må vi behandle energi som kritisk infrastruktur, ikke som en hvilken som helst vare. Aasland må legge bort skrivebordsteoriene om markedets fortreffelighet, og ta demokratisk kontroll over kraften.
Sofie Marhaug, stortingsrepresentant for Rødt og andre nestleder i energi- og miljøkomiteen
Source link
