Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen
SV beklager på vegne av Aftenposten. Målrettede tiltak bak oljesuksess. Inkludering i arbeidslivet. Hets av kunstnere. Innreiserestriksjoner og bosettingskrav. Jordbruksoppgjøret. En forsvarsminister som forstår kritikk. Dette er dagens kortinnlegg.
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Aftenposten beklager, hilsen SV
Vanligvis når aviser slurver med fakta, trykker de rettelser. Aftenposten har i stedet tilbudt oss i SV å skrive en replikk for å rette opp i en faktafeil. Det er litt uvanlig, men vi må vel nesten takke ja.
Kjetil B. Alstadheim skriver 10. mai en del feil om SVs økonomiske politikk. Han prøver å gi inntrykk av at SVs vurdering av perspektivmeldingen legger til grunn at avkastningen til oljefondet vil bli lik eller høyere enn den har vært.
Han skriver at SV ikke er opptatt av «sentralbanksjef Øystein Olsens bekymring for at avkastningen kan bli vesentlig dårligere» og at «[Frp] stoler på at verdens aksjemarkeder ikke skal gå på en smell»: «Det samme gjør SV og MDG. De to partiene viser til at hvis fondets avkastning blir den samme som den har vært fra 2000, vil det ikke være … noe behov for kutt i utgifter eller økte skatter.»
SVs poeng, som Alstadheim burde sett hvis han leste innstillingen, er nærmest det stikk motsatte.
Vi skriver ganske riktig at oljefondet kan få høy avkastning, og at den «kan også bli adskillig lavere». Poenget er ikke å spå hva som skjer med aksjemarkedene (koronakrisen har vel vist hvor fåfengt det er), men at det er usikkert hva som er avkastningen, og at det er villedende å snakke om behov for innstramminger basert på så stor usikkerhet.
Med andre ord: SV mener noe helt annet enn det Alstadheim skriver vi mener.
Perspektivmeldingen er ikke en fasit på fremtiden, men synliggjør politiske valg. SV vil ikke bruke mest mulig av oljefondet, men omfordele fra privat velstand til fellesskapet. Også derfor går SV inn for markant å øke skattene på dem med stor skatteevne, personer med stor formue og høy inntekt. Vi kan nå kutte skattene på folk flest og bygge ut velferdsstaten.
Det vil gi en langt mer bærekraftig og forutsigbar finansiering av velferdsstaten enn høyrepartienes katastrofalt uansvarlige skattekutt, som rent faktisk har bidratt til at Norge har et inndekningsbehov frem mot 2030.
Nettopp de samme partiene som nå klager høyest over velferdsstatens bærekraft, har brukt de siste åtte årene på å undergrave den.
Aftenposten beklager feilen (regner vi med).
Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson og faktasjekker for SV
Målrettede tiltak som bidro til norsk oljesuksess
Civita-leder Kristin Clemet etterlyser i en replikk til meg hva jeg mener med selektive og målrettede tiltak i næringspolitikken.
Blant de selektive og målrettede tiltakene som har gjort norsk petroleumsvirksomhet til en suksess både når det gjelder arbeidsplasser, verdiskaping i Norge, og gitt stor eksport av varer og tjenester, er:
• Kravet om industri- og FoU-samarbeid som kriterium for lisenstildelinger
• Energi- og industrisamarbeidet med land som Sverige, Tyskland og Frankrike
• Kravet om 75 prosent andel av norske leveranser og virkemidler som gjorde at vi oppnådde dette
• Bevisst desentralisering av basevirksomheten
• Statoils bevisste arbeid for å kvalifisere og rekruttere norske leverandører
• Departementets dytt og incentiver for å samle private norske bedrifter bak etableringen av Saga Petroleum
• Kravet om tilbakeføring av våtgass fra Teesside til Bamble
Alt dette ble gjennomført under Arbeiderpartiregjeringer. Til dels med motstand fra Høyre. Når det gjaldt nasjonale leveranser, opplevde vi for eksempel en utrolig proteksjonisme fra britene med hensyn til egen sokkel. Men i festtalene var de alltid for de frie markedskreftene.
Og Statoils delprivatisering er jo høyst diskutabel: Vi trengte ikke kapital utenfra for å finansiere Statoil. Og kompetanse kan det ikke være som er tilført utenfra, når vi ser de enorme tapene som Statoil fikk etter delprivatiseringen.
Trygve Tamburstuen, tidligere næringslivsleder og Ap-politiker
Også kommunene må se muligheter
Jeg er enig i innlegget fra Torstein Lerhol i Aftenposten 7. mai og har en utfordring til ham som senterpartipolitiker.
Lerhol skriver: «Vi som har levd med annerledeshet og funksjonsnedsettelser, og som er blitt gitt handlingsrommet til å se løsninger gjennom et helt liv, sitter på en helt unik realkompetanse.» Nettopp derfor jobber regjeringen for å styrke inkluderingen i arbeidslivet. Nå har vi kampanjen #semuligheter for å vise at mangfold er en styrke.
Holdningsendring må suppleres med konkrete tiltak. Vi har styrket tiltak som lønnstilskudd, opplæring, mentorordning og inkluderingstilskudd. Vi har også økt satsingen på oppfølging, som individuell jobbstøtte. Vi jakter alltid på nye tiltak.
Regjeringen har satt som mål at 5 prosent av alle nyansatte i staten skal ha tilretteleggingsbehov eller hull i CV-en. Her kommer utfordringen: Senterpartiet er Norges nest største ordførerparti, men foreløpig har ikke kommunene fulgt statens 5-prosentmål. Å få kommunene med på laget vil være et stort skritt i riktig retning.
Torbjørn Røe Isaksen, arbeids- og sosialminister (H)
Kulturrådet legger til rette for fri kunst
Morten Grønvigh i Traavik.info etterlyser flere svar fra Kulturrådet etter seminaret der vi satte søkelys på hets og trakassering av kunstnere.
Seminaret kom i stand etter et arbeid i Kulturrådets faglige utvalg for dans og teater og i et rådsmøte sist høst, ikke etter «krav fra en liten gruppe scenekunstnere», slik Grønvigh hevder. Scenekunstnerne fikk foreslå innholdet i rundt 90 minutter av det seks timer lange seminaret fordi vi ønsket å lytte til deres erfaringer.
Temaet har vakt debatt i etterkant. Det frie scenekunstfeltet har mange sterke stemmer, og seminaret har illustrert hvilke uenigheter som finnes. Vi har tatt selvkritikk på at Morten Traavik burde fått mer tid til et tilsvar, og at den omtalte rasismepåstanden ikke burde vært sluppet gjennom.
Grønvigh mener Kulturrådet nå må ta stilling til kritikken mot Traavik fra andre scenekunstnere. Kulturrådets rolle er gjennom våre ordninger å forsvare kunst- og kulturuttrykk som frie ytringer. Vi har hverken som oppgave eller mål å sørge for at alle er enige. Derfor støtter vi både Morten Traaviks og hans meningsmotstanderes kunstnerskap.
Lars Petter Hagen, rådsleder i Norsk kulturråd
Vurderer bosettingskravet på nytt
«Bosatte må få slippe inn i landet», skriver Aftenposten i sin leder 29. april om EØS-borgere som på grunn av innreiserestriksjoner, ikke slipper inn igjen i Norge. I en sak 4. mai er det flere parter som er kritiske til den norske praksisen. Strenge innreiserestriksjoner har vært nødvendige for å hindre importsmitte, men det tas nå en ny vurdering om bosettingskravet.
I utgangspunktet åpnes det nå kun for innreise for utlendinger som er bosatt i Norge. Dette gjelder også EØS-borgere.
For å ha en effektiv kontroll på grensen ble bosettingskravet knyttet til at man er folkeregistrert som bosatt. Det vises til at utlendinger som skal bo i Norge i mer enn seks måneder, skal folkeregistrere seg som «bosatt».
Denne innstrammingen er blitt kommunisert tydelig og gjentatte ganger. Samtidig ble det presisert at det må tas hensyn til at man skal ha mulighet til å innrette seg etter gjeldende regelverk. Dessuten at det i tiden like etter at regelverket trådte i kraft, kunne gjøres unntak av «særlig grunner» for utlendinger som befant seg i utlandet da innstramningen trådte i kraft.
Praksisen er det nå stilt spørsmål ved, blant annet av norske jurister og ESA, EFTAs overvåkingsorgan.
Regjeringens utgangspunkt er selvfølgelig at norsk regelverk og praksis skal være i samsvar med våre EØS-rettslige forpliktelser. Samtidig er det ikke åpenbart akkurat hvor de EØS-rettslige grensene skal trekkes i dette tilfellet. Vi har ikke har hatt en slik pandemi i nyere tid. Det er begrenset med rettspraksis og tolkningsuttalelser å se hen til.
EØS-avtalen har regler som åpner for at det ut fra hensynet til folkehelsen kan gjøres inngrep i rettigheter som ellers ville gitt rett til innreise. Det er også lagt til grunn av EU at covid-19-pandemien kan begrunne restriksjoner i retten til fri bevegelighet.
Det er ingen tvil om at innreiserestriksjonene har store konsekvenser for dem som rammes, på samme måte som andre smitteverntiltak som er innført i forbindelse med covid-19-pandemien. Konsekvensene blir også større jo lenger tiltaket varer. Det må derfor fortløpende vurderes om tiltakene er nødvendige og forholdsmessige.
Vi har derfor besluttet å foreta en fornyet vurdering av eventuelle lettelser i vilkåret knyttet til hvem som anses bosatt i Norge og dermed har rett til innreise. Utfallet av denne vurderingen vil bli gjort kjent om kort tid.
Lars Jacob Hiim, statssekretær, Justis- og beredskapsdepartementet (H)
Medlemmene eier OBOS
For noen år siden holdt konsernsjef Danial Siraj i Obos en presentasjon under Bærumskonferansen om Obos’ (hans?) tanker om hva Fornebu skulle bli til i den reviderte kommunedelplanen. Det var fullpakket sal, ca. 200 fremmøtte, og det var ikke stoler nok til alle. Forventninger i luften.
Siraj la ut i det vide og det brede om hvor fint det skulle bli når han fikk bygge sitt «Grünerløkka» på Fornebu. Vi i salen hørte hva som ikke ble sagt: Høyere, trangere og mer monotont enn Grünerløkka. At det holder med en liten Nansenpark med litt sol og gress til 25.000-30.000 innbyggere. Og ikke minst at Obos skulle prise boligene til det maksimale av hva kundene kunne betale.
Det var ingen stående applaus. Kanskje fordi 40 prosent av dem som har flyttet til Fornebu, hadde flyttet fra Grünerløkka eller lignende urbane områder. Fordi man ønsket at barna skulle vokse opp i trygge, luftige og landlige omgivelser uten at foreldrene måtte pendle 40–50 kilometer. Og mange besteforeldre hadde flyttet etter. Mange i salen ønsket seg også større, fornuftig prisede boliger på Fornebu. Men Obos hadde nå slått seg sammen med Røkke, Selvaag og Mohn i «voldtekten» av Fornebu.
Drømmen var knust. En tomtegevinst på ca. 4 milliarder kroner ble for fristende for konsernsjefen i Obos.
Jeg var så heldig at jeg fikk anledning til å stille Siraj et spørsmål i plenum etter foredraget. Mitt spørsmål var: «Kan alle her som er Obos-medlemmer, rekke opp hånden?» Ca 90 prosent rakk hånden i været. Konsernsjef Siraj så ut som et spørsmålstegn. «Hva har det med saken gjøre?» Mitt svar var: «Det er vi som eier deg.» Reaksjonen hans sa alt. Hva vi som eiere og medlemmer mente, var helt uinteressant for ham og Obos.
Så, Daniel Siraj: Nå som du trolig har kuppet generalforsamlingen i Obos 22. juni med dine ansatte, ledere og styremedlemmer som delegerte, hvorfor ikke ta den helt ut? Hvorfor ikke få en av dine ansatte, eller din lojale styreleder, til å fremme et forslag til endring av Obos-vedtektenes paragraf 8 om delegerte til å lyde: «Andelseiere representeres på generalforsamling kun ved delegerte som er styremedlemmer i Obos eller fast ansatte i Obos, oppnevnt skriftlig av konsernsjefen i Obos.»
Da slipper du og Obos alt dette maset fra oss som faktisk eier Obos. Og dere sparer masse tid og kostnader. Hva skal stoppe deg i år? Neste år kan det være for sent.
Tore Haga, Obos-medlem siden 26. november 1971
Bondelaget krever et kraftig inntektsløft
Norsk Bonde- og Småbrukarlag påstår at Norges Bondelag i forhandlinger med Småbrukarlaget ønsket en lavere sum enn 2,1 milliarder kroner, som et samlet jordbruk krever (Aftenposten 10. mai). Det enkle og korte svaret på den udokumenterte påstanden er at den er helt feil. Det endelige rammekravet fra et samlet jordbruk er på samme nivå som Norges Bondelags opprinnelige krav overfor Småbrukarlaget da vi skulle enes om et felles krav til staten.
Tre saker er avgjørende for Bondelaget: Et kraftig inntektsløft for å redusere inntektsgapet, investeringspakke for nødvendige investeringer og grep for å styrke små og mellomstore bruk. Dette ble vi enige med Småbrukarlaget om. Vi forhandlet om kravet, to organisasjoner skal bli enige. Det er et stort trøkk blant bønder i år. Småbrukarlaget hevder at jeg mener kravet er høyt. Nei, selvfølgelig ikke, kravet må til.
Da kravet ble overlevert, sa jeg at noen vil mene det er høyt. Det var et retorisk poeng. Mange bønder har det økonomisk tøft. Regjeringen viser likevel liten forståelse og møtte ikke jordbruket. Et samlet jordbruk har derfor brutt jordbruksforhandlingene.
Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag
Forstår uro over ubåt-anløp
På Si ;D 11. mai kritiserer Magnus Brandt Lågøyr, Unge Sentrum, meg for å ta for lett på bekymringen befolkningen i Tromsø har kjent på i forbindelse med anløp av amerikanske reaktordrevne ubåter. Det er en kritikk jeg tar til meg.
I ettertid er det lett å se at min uttalelse om at kommunestyret lever på en rosa sky, godt kunne forblitt usagt. Ikke minst når det fortolkes til en karakteristikk av byens befolkning.
For jeg er helt enig med Lågøyr om at god informasjon til berørte innbyggere er viktig. Det var også bakgrunnen for at vi arrangerte et folkemøte i Tromsø sist uke.
Frank Bakke-Jensen, forsvarsminister (H)
Gener og covid-19
I Aftenposten 5. mai hevder Sheraz Yaqub, Mohammad Usman Rana og Tom Hemming Karlsen (heretter YRK) at Folkehelseinstituttet undervurderer effekten av genetiske faktorer som forklaring på økt hyppighet av både smitte og alvorlig sykdom hos grupper av innvandrere.
De fremhever gener på kromosom 3 som medfører økt risiko for alvorlig covid-19-sykdom. Påvisningen av disse genene – som Homo sapiens har «arvet» fra neandertalerne for minst 50.000 år siden, er utvilsomt interessante.
Siden genvarianten er til stede hos over halvparten av friske individer på det indiske subkontinent, mener YRK at den kan bidra til covid-19- problemene hos de særlig utsatte innvandrergruppene. Det er flere forhold som kompliserer denne tolkningen.
Innvandrere fra Somalia og Etiopia er som pakistanere sterkt overrepresentert når det gjelder smitte og sykehusinnleggelser. Men de nevnte «neandertal-genene» finnes så å si ikke i Afrika, siden Homo sapiens ervervet dem først etter utvandringen fra dette kontinentet.
De kan derfor ikke forklare oversykeligheten hos afrikanere. Nylig har man riktig nok funnet et annet «neandertal-gen» på kromosom 12 som gir noe beskyttelse mot alvorlig covid-19-sykdom. Dette genet mangler afrikanere.
Det er også påfallende at innvandrere fra Pakistans naboland India er vesentlig mindre rammet av covid-19, siden hyppigheten av «neandertal-genene» er ganske lik.
Det er heller ikke påvist at de nevnte genene påvirker mottagelighet for smitte med koronavirus. Fortsatt har vi altså ingen god forklaring på innvandrergruppenes covid-19-problemer.
Stig S. Frøland, professor i medisin
