Norway

Jeg var en av Norges største youtubere. Identitetskrisen min utspilte seg i full offentlighet.

Det ble for mange mennesker som skulle tilfredsstilles, og jeg mistet gleden ved å skape, skriver Markus Sannes. Her har han nettopp mottat prisen «Årets Morsomste» på Gullsnutten 2018.

Kanalen og prestasjonsangsten ble for stor. Jeg måtte ta et drastisk valg.

Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes inn her.

15. september 2019 var datoen jeg endelig skulle oppnå drømmene mine. Det hadde jeg ikke gjort ennå, selv om jeg var en av Norges største youtubere på den tiden.

Kanalen «Murdrocks» hadde 135.000 abonnenter, vunnet Youtuber-prisen «Årets morsomste» tre år på rad og fått en utrolig støttende følgerskare. En gruppe mennesker der mange skulle bli fullstendig rasende på meg denne dagen.

Jeg startet med Youtube i 2012, og det har stort sett vært en utrolig verdifull reise. Men på et eller annet tidspunkt snudde det. Kanalen og prestasjonsangsten ble for stor. Det ble for mange mennesker som skulle tilfredsstilles, og jeg mistet gleden ved å skape.

Gleden ble byttet ut med et begjær etter å se de store tallene bli større og større. Flere visninger, mer fans, mer penger, mer bekreftelse, mer alt, men det føltes bare tomt. Jeg måtte ta et drastisk valg.

Etter en «meet up»-turné sommeren 2019, stappfull av skrikende barn, gikk det opp for meg: Jeg ville ikke leve «dette» livet. Jeg ville ikke være den jeg var i øynene til alle disse menneskene.

Identitetskrise i full offentlighet

Hvem jeg faktisk ville de skulle se, hadde jeg ikke peiling på, men det måtte jeg finne ut av. Jeg hadde rett og slett en god gammeldags identitetskrise. Den skulle utspille seg i full offentlighet.

Jeg følte jeg måtte frastøte meg det bildet alle hadde av meg, for å kunne bygge opp en ny identitet. Min evigvarende drøm om å bli musikkartist skulle nå bli mitt nye livsprosjekt.

Musikkvideoen «Jeg liker ikke barn» og det nye artistnavnet «Mumie» ble løsningen. I videoen jeg delte på Youtube, sitter jeg komfortabelt i en campingstol med mine nye tatoveringer og blekede hår. Jeg røyker og drikker av en spritflaske, mens jeg rapper om hvor mye jeg forpester barn.

Det var et skrik som sa «JEG VIL IKKE MER». Poenget var å overdrive alt til det ytterste for å sjokkere så mye som mulig. Da ville dette image-skiftet bli veldig tydelig og trekke til seg masse oppmerksomhet.

Med oppmerksomheten kom presset

Prosjektet var en kjempesuksess. Jeg fikk god respons fra dem jeg ville skulle like det, og barna ble illsinte. Alt gikk etter planen, men det var det som ble problemet. Ironisk nok følte jeg bare på enda mer press på grunn av all oppmerksomheten jeg hadde kjempet for.

Identitetskrisen var ikke blitt løst, den ble bare verre. Jeg visste jo at jeg ikke var «Murdrocks», men jeg var jo heller ikke «Mumie» fant jeg ut av. Jeg hadde vært så sikker på at sangen «Jeg liker ikke barn» var det som skulle endre alt. I stedet føltes det som om jeg hadde ofret hele livsprosjektet mitt og fornærmet halve Norges befolkning. Da var det ikke så kult å føle anger.

Takknemlig den dag i dag

Det jeg sitter igjen med nå, er ganske annerledes enn for tre år siden. I dag er jeg veldig takknemlig for at jeg fulgte drømmen min og de sterke overbevisningene jeg hadde da jeg valgte å legge ut låten.

Det er flere ganger jeg har tatt sånne store valg, som setter livet mitt på en helt annen kurs. For eksempel sluttet jeg nylig på psykologistudiet etter to år, faktisk for å begynne med Youtube og musikk igjen. Jeg angrer ikke på et eneste av mine livsendrende valg.

Selv om det ofte førte til harde tider, har jeg for hvert eneste «drastiske» valg alltid kommet litt nærmere å finne ut av hva jeg egentlig vil. Låten «Jeg liker ikke barn» er noe jeg er stolt av i dag, og noe jeg er glad for at jeg gjorde.

Det er utrolig vanskelig å finne ut av hva som føles som det riktige livet for en selv. Men hvis man aldri prøver og aldri følger de sterke overbevisningene man har, så kommer man i hvert fall ikke noe sted. Leksene man lærer fra det som går galt under prosessen, er gull verdt uansett.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til [email protected] Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg til saken!


Source link

Related Articles

Back to top button