Norway

Full fart på klimaverstingene for å erstatte russisk gass

[ad_1]

EU advarer mot å skyve på klimatiltakene. Men land etter land fyrer opp skitne kullkraftverk.

Tyskland får nå 37 prosent av energien sin fra vind og sol. Men landet er fortsatt avhengig av kull. Bildet er fra Jackerath.

Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

I mange år har vesteuropeiske land forsøkt å kvitte seg med kullkraft. Det er et svært effektivt klimatiltak. Men uten den faste strømmen av russisk gass, blir det vanskelig.

– Vi må sørge for at vi bruker denne krisen til å gå fremover, ikke falle tilbake til skitten energi, sa EU-kommisjonens president Ursula von Der Leyen til The Financial Times tirsdag.

Da var det allerede for sent.

Søndag varslet den tyske regjeringen at den vil ta i bruk kullkraftverk igjen. De neste dagene ga Nederland og Østerrike beskjed om at de også øker produksjonen av «skitten kraft». Kull er den energibæreren som gir størst utslipp av klimagasser.

Tekniske problemer

Russland sier at de vestlige sanksjonene gjør det umulig å vedlikeholde gassrøret Nord Stream 1. De trenger teknisk utstyr fra Vesten. Firmaer som eksporterer til Russland, bryter loven. Derfor blir maskinene stående på lager.

I tillegg vil Russland ha betalt i rubler. Det oppfatter flere land som kontraktsbrudd.

Resultatet er at Russland begrenser hvor mye gass de sender vestover. For europeiske land som vil bygge opp lagre til vinteren, er det en stor utfordring.

I Vest-Europa er det en alminnelig oppfatning at mindre russisk gass er en del av den økonomiske krigføringen med Russland. De siste årene har Russland levert rundt 40 prosent av gassen EU trenger.

Håndbak

Tysklands næringsminister Robert Habeck sier til Deutsche Welle at det minner om å bryte håndbak. Han sier at Putin ser ut til å lede nå, takket være en lang arm.

– Men vi kan få en sterkere arm om vi anstrenger oss, sier han.

For Habeck er situasjonen vanskelig. Han representerer De grønne i regjeringen. Å øke produksjonen av kullkraft beskrives som et mareritt. Tyskland er i ferd med å fase ut sine siste atomkraftverk. Tirsdag meldte Sveriges Radio at denne debatten kan blusse opp igjen.

Kull står for 24 prosent av landets energiproduksjon. Før krigen var målet at den skitne energien skal fases helt ut innen 2030.

I markedet ser det ut til at noen har spekulert i at kull kan få en ny vår. Mens gassprisene har økt med 75 prosent i år, har de europeiske kullprisene økt med 152 prosent, skriver Business Insider.

Kull fører både til store naturinngrep og utslipp av klimagasser.

Fra gass til kull

Hele 80 prosent av gassen Østerrike bruker, kommer fra Russland. Den russiske gassen har vært en viktig del av arbeidet med å begrense klimautslipp.

Landet har bygget om kullkraftverkene sine slik at de nå går på gass. Mandag varslet regjeringen at minst ett kraftverk kan bli bygget om nok en gang, slik at det kan brenne kull for å skape strøm, melder Reuters.

Endrer nye regler

Den nederlandske klima- og energiministeren Rob Jetten sier til NRC Handelsblad tirsdag at Russland bruker «gass som maktmiddel».

Nederland har slitt med å få til klimakuttene de har lovet EU å gjennomføre. Som et krisetiltak vedtok de at fra 2022 skal landets kullkraftverk bare bruke 35 prosent av kapasiteten.

Fire måneder etter Russlands invasjon av Ukraina oppheves dette tiltaket. Dermed er det helt uklart hvordan landet skal nå klimamålene.

Kriseplaner

EUs von der Leyen sier at unionen har kriseplaner på plass. De innebærer både energisparing og import fra andre land, ikke minst flytende gass på skip.

Dessuten intensiveres satsingen på fornybar energi. For å få fart på bygging av nye vindkraftverk vil hun ha enklere saksbehandling av søknader.

– Nå vet vi at de ikke bare er bra for klima, men også gir oss sikker energi og uavhengighet, sier hun.

[ad_2]
Source link

Related Articles

Back to top button