Norway

Erdogans politikk har gjort byen til Tyrkias Strømstad. Økonomer tror presidenten snart er ferdig.

EDIRNE, TYRKIA (Aftenposten): Kursfallet har gjort byen til Tyrkias svar på Strømstad. Det bekymrer de som bor her.

– Denne var fin!

Zhivka Sotirova får prøve en grå vindjakke av en selger på markedet Ulus i Edirne, nord i Tyrkia. Sotirova kommer fra den bulgarske hovedstaden Sofia. Sammen med ektemannen Georgi har hun kjørt mer enn 300 km for å komme hit og handle.

De to var grytidlig oppe for å rekke å sikre seg de beste kuppene. Med grensepasseringen tok kjøreturen rundt fem timer. Men det var det verdt, forteller Sotirova. Jakken koster bare 50 tyrkiske lira, knapt 35 norske kroner.

– Det er så utrolig billig her.

Valutaen kollapser

Den tyrkiske økonomien er i krise. Det siste året har valutaen, liraen, tapt mer enn 45 prosent av sin verdi.

Samtidig har prisene steget kraftig. Konsumprisindeksen måler prisutviklingen på varene og tjenestene en typisk husholdning konsumerer. Siden oktober i fjor har den økt med nær 20 prosent.

I en slik situasjon vil de fleste økonomer ha svaret klart: Renten må opp.

Men president Recep Tayyip Erdogan mener det motsatte. Han har i stedet presset den tyrkiske sentralbanken til å holde styringsrenten nede. Torsdag gikk landets finansminister av. Han ble erstattet av en nær alliert av presidenten.

Hvorfor Erdogan insisterer på å gå mot strømmen, skal vi komme tilbake til. Men her i Edirne har situasjonen paradoksalt nok gitt økonomien et løft.

Grensehandel demper nedturen

Edirne ligger rundt 7 km fra grensen til Hellas, og 17 km fra Bulgaria. Hver uke strømmer tusenvis av turister over grensen for å benytte seg av den svake liraen.

På en gjennomsnittlig ukedag kommer 6000–7000 grekere og bulgarere hit for å handle, ifølge det lokale handelskammeret. På helgedager når tallet fort det dobbelte. Det blir stadig vanskelig å finne ledige hotellrom.

Etterspørselen har dempet den økonomiske nedturen for det lokale næringslivet her.

– Det er klart det er bra for forretningen, sier Cafer Kaya. Sammen med kona Gonul kjører han fra Istanbul til Edirne hver torsdag for å gjøre klar sin bod til fredagsmarkedet. Der selger de et stort utvalg joggedresser.

– I det siste er det kommet langt flere turister, forteller han.

Over boden til ekteparet henger skilt med priser skrevet på både tyrkisk og bulgarsk.

– Og de kjøper veldig mye mer enn før, legger han til.

Legger igjen mer penger

Det kan også handelskammeret bekrefte. For et par år siden brukte en gjennomsnittlig bulgarsk turist ca. 100 euro på én dag. Nå legger hun igjen rundt 400 euro pr. dag.

Selger Aytekin Ayhan er takknemlig for utviklingen. Men den kommer med en bismak, sier han.

– Det som skjer i Tyrkia, er ikke bra. Selv om vi tjener penger her i Edirne, så går prisene opp. Folk sliter veldig andre steder i landet.

For noen år siden var det omvendt. Det forteller flere selgere som Aftenposten snakker med. Da var det tyrkerne som reiste på dagstur over grensen til Hellas for å spise og drikke billig.

– Alle forsøker å gjøre det beste ut av det og snu dette til en mulighet, forteller Başak Dengiz. Hun handler bruktklær på auksjon og selger de videre til turister.

– Men det er jo også blitt dyrere for oss å få tak i varene våre.

Ikke bare fornøyde

Sjefen for handelskammeret i Edirne, Recep Zıpkınkurt, mener også at grensehandelen har både positive og negative sider.

– De færreste tyrkiske byer opplever like stor pågang som det vi gjør her, sier han.

Han forteller at kursfallet har ført til at turistene kjøper et bredere utvalg av varer. Mens grekerne gjerne kjøper mat, drikke og klær, handler bulgarerne i tillegg møbler og bygningsmaterialer. Også helsetjenester er blitt mer populært.

Men lokalbefolkningen er ikke bare fornøyde, erkjenner han. Etterspørselen bidrar til å presse opp prisene.

– Edirne er i ferd med å bli en av de dyreste byene i Tyrkia, sier Zıpkınkurt.

Leieprisene stiger, sier han. Selv basisvarer som brød, frukt og grønnsaker er blitt dyrere.

– Det er bra at næringslivet tjener penger. Men hvis du spør studentene, hvis du spør pensjonistene, så er de ikke fornøyde.

Sjefen for Edirnes handelskammer, Recep Zıpkınkurt, sier grensehandelen vekker blandede følelser.

Rentemotstander

Prisøkningen i Tyrkia har for alvor begynt å tære på Erdogans oppslutning. Stadig flere peker på presidenten som forklaring på krisen.

– Erdogan har et stort tillitsproblem, sier den tyrkiske økonomen og kommentatoren Mustafa Sönmez til Aftenposten.

Han forklarer at presidenten har lagt press på sentralbanken for å forhindre at renten settes opp. På to år har tre sentralbanksjefer fått sparken.

– Erdogan er kjent som en sterk motstander av høye renter, sier Sönmez.

Tidligere har presidenten gitt uttrykk for at det handler om religion: Ifølge islam er det forbudt å kreve renter på lån. Men i realiteten har Erdogan helt andre motiver, mener Sönmez. Høyere lånekostnader er upopulært blant velgerne.

– Erdogan håper i stedet at en lav rente skal stimulere til vekst og eksport, og at det skal være nok til å styrke liraen og få bukt med prisstigningen. Men det fungerer ikke, sier Sönmez.

Bulgarske Hristina Hristova reiser til Edirne to ganger i uken. Her kjøper hun inn alt hun trenger, fra mat og renholdsprodukter til klær og leker.

Skylder på utlandet

I dag ligger styringsrenten på 15 prosent. Sönmez mener den burde ha vært minst fem prosentpoeng høyere.

– Resultatet er at Erdogan mistet fullstendig kontroll over inflasjonen, sier han.

I takt med kursfallet er Erdogan blitt stadig mer defensiv. Han fremstiller krisen som et utenlandsk komplott mot Tyrkia. I forrige uke, etter et møte med sentralbanken, sammenlignet han situasjonen med kuppforsøket i 2016.

– Vi skal gå seirende ut av denne krigen som utkjempes for vår økonomisk uavhengighet – ved hjelp av Allah og vårt folk, sa Erdogan.

Dermed stupte valutaen med 15 prosent. Aldri før har prisen for én dollar vært så høy som tirsdag denne uken, da den kostet 13,75 lira.

Tror på tidlig valg

Stadig flere tar nå til ordet for at Erdogan må stanses. Flere av dem er fagfolk eller tidligere politiske støttespillere av presidenten.

«Vi må avbryte dette irrasjonelle eksperimentet», skriver Semih Tumen på Twitter. Han var en av toppsjefene i sentralbanken som Erdogan sparket.

Også tidligere økonomiminister i Erdogans parti AKP, Ali Babacan, kritiserer regjeringen for å forsøke å fremstille krisen som en «frigjøringskrig».

Mange tyrkere setter spørsmålstegn ved om Erdogan kan overleve det neste valget. Det skal etter planen holdes innen juni 2023.

Men Mustafa Sönmez er blant dem som tror det går mot tidlig valg i Tyrkia. Kanskje allerede til neste år. Dersom Erdogan taper, tror Sönmez situasjonen raskt vil snu.

– En ny regjering vil umiddelbart øke tilliten til den tyrkiske økonomien, både hjemme og i utlandet, sier han.




Source link

Related Articles

Back to top button