Norway

Den første henrettelsen i Iran er kanskje ikke den siste. Kan demonstrantene skremmes til taushet?

Henrettelsen har vekket sterke følelser hos folket i Iran. Det kan gi resten av verden et ekstra stort ansvar.

Protestene har strukket seg langt utenfor Iran etter henrettelsen av 23 år gamle Mohsen Shekari torsdag. Her utenfor den iranske Ambassaden i Berlin.
  • Thelma Kathinka Klevan

    Thelma Kathinka Klevan

Torsdag morgen ble 23 år gamle Mohsen Shekari henrettet i Iran. Han er den første politiske fangen som er blitt henrettet som en følge av demonstrasjonene i høst. Protestene mot det iranske regimet startet da 22 år gamle Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt 16. september.

23-åringen skal ha blitt dømt til døden for å ha skadet en sikkerhetsvakt med machete. Shekari skal også ha sperret av en gate i Teheran, skriver Reuters.

Etter at Shekaris død ble kjent, har informasjon om hendelsen svirret på sosiale medier: Shekari skal ha blitt hengt mens familien sto utenfor fengselet, og ikke i offentligheten. Familien visste ikke hva som var i ferd med å skje. Aftenposten har ikke kunnet bekrefte opplysningene direkte med familien.

Dette er muligens bare starten. Ifølge en rapport fra Amnesty International krever iranske myndigheter dødsstraff for minst 21 personer. De ønsker at henrettelsene skal skje offentlig. Å skape frykt er målet. Vil det gi dem kontroll over folkeopprøret? Det er det myndighetene håper, ifølge rapporten.

To mennesker går forbi en utbrent bygning i Irans hovedstad Teheran. Det ble påtent under demonstrasjonene mot landets moralpoliti.

En reell frykt

Det tror ikke Mahmood Amiry-Moghaddam regimet vil lykkes i. Han er leder for Iran Human Rights i Oslo, en organisasjon som følger situasjonen i landet tett.

– Sinnet som har bodd i det iranske folk denne høsten, har bare vokst etter i dag, sier han. Amiry-Moghaddam og de andre medlemmene av Iran Human Rights i Oslo har et stort nettverk i Iran.

De siste ukene har han våknet opp kvalm og engstelig hver morgen. H an har gruet seg til å sjekke telefonen. Hvis en henrettelse faktisk skulle skje, måtte det bli i morgentimene. Det visste han.

Og i dag ble frykten reell.

– I dag har Iran eskalert sine metoder og krysset en grense. Nå er det viktig at verden eskalerer reaksjonene sine i samme takt, sier han.

Mahmood Amiry-Moghaddam er iranskfødt og leder for Iran Human Rights i Oslo. Her under en tidligere demonstrasjon mot Iran foran Stortinget.

Hvor går Norges grense?

At regimet ikke får reaksjonen de ønsker, gjør at resten av verden får et større ansvar, mener Amiry-Moghaddam. Han legger ikke skjul på at han undrer seg hvor Norges grense går og lurer på hva som skal til for at Iran får større sanksjoner mot seg.

Tyskland, Østerrike og Frankrike har alle fordømt henrettelsen på det sterkeste. Østerrike har kalt henrettelsen for «umenneskelig», mens Tyskland omtaler den som «forakt for menneskeliv».

Aftenposten har kontaktet Utenriksdepartementet for å høre hvordan de stiller seg til saken. Utenriksminister Anniken Huitfeldt svarer i en e-post.

– Norge fordømmer at iranske myndigheter har henrettet en av dem som ble arrestert under demonstrasjonene. Vi oppfordrer Iran til å stanse bruk av dødsstraff og stanse undertrykking av grunnleggende rettigheter. Norge er imot all bruk av dødsstraff.

Å «fordømme» er kanskje ikke nok, frykter Amiry-Moghaddam.

– Det er for sent å vente til vi ser en massehenrettelse. Iran trenger en klar melding fra resten av verden, sier han.

En fordømmelse frykter han regimet tåler. Han krysser fingrene for at flere henrettelser kan forhindres, dersom Iran skjønner at de må betale enn større pris for sine handlinger.


Source link

Related Articles

Back to top button