Norway

Antibiotika og myter

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I Aftenposten 31. januar hevder professor Olav Vadstein at det er bygget opp en rekke myter om antibiotika hvor særlig «myndighetspersoner og legestanden» er ansvarlige.

Vadstein har flere poenger. På ett punkt er han imidlertid på ville veier. Som myte 4 regner han: «Vi er sjanseløse i kampen mot infeksjonssykdommer hvis vi ikke har antibiotika» og skriver at «for svært mange medisinske inngrep reduseres risikoen for infeksjoner med mindre enn 10 prosent ved forebyggende bruk av antibiotika».

Men det er ikke først og fremst forebyggende bruk som gjør at antibiotika er vesentlige ved en rekke former for medisinsk behandling.

En rekke av de store medisinske fremskritt i de senere år er behandlingsformer som påfører pasienten alvorlig svekkelse av immunsystemet med høy risiko for livstruende infeksjoner. Eksempler er organ- og benmargstransplantasjon og behandling av kreftsykdommer som leukemi. Bruk av antibiotika er her livreddende ved behandling av infeksjonskomplikasjoner med høy dødelighet.

Flere steder i verden har økende antibiotikaresistens gjort det stadig vanskeligere å finne egnede antibiotika til bruk i disse situasjonene. Fortsetter denne utviklingen, vil det være et alvorlig tilbakeslag for en rekke behandlingsformer som representerer triumfer i moderne medisin.
Stig S. Frøland, professor i medisin, spesialist i infeksjonssykdommer


Source link

Related Articles

Back to top button